|
Jenta fra
Oz |
||
|
|
Mandag 4. desember kl. 21.30 viser NRK1 den prisbelønte dokumentarfilmen ’Jenta fra Oz’ ”Prisen for beste dokumentar går til en gripende film som spiller på hele registeret av følelser. Fortellingen om usikkerhet, håp og kamp mot offentlige vansker er veldig interessant, og ikke minst opplysende” (WT Os internasjonale filmfestival). EN UNIK DOKUMENTASJON Aldri før har noen Norsk dokumentarfilm fulgt et menneske over et så langt tidsrom som i ’Jenta fra Oz’. Sjelden har uvissheten omkring et menneskes liv blitt tydeligere enn på disse 59 minuttene. Og få dokumentarer det siste året har utløst et så sterkt og direkte engasjement fra sentrale stortingspolitikere: “Denne filmen utløste en kraftig debatt med til dels sterke, følelsesladde og ikke minst kategoriske uttalelser om hvilken løsning som hadde vært best. Jeg håper derfor at denne interpellasjonen kan gi grunnlag for en litt mer avbalansert debatt...” (Ine Marie Eriksen (H) i innledningen til stortingsdebatt om skolevalg for utviklingshemmede). BAKGRUNN Da Christina var ni måneder gammel begynte onkel og regissør Pål Winsents å følge henne med kamera, mest for moro skyld. Men da Christina var to år, og verken kunne gå eller snakke, var det ikke lenger bare opptak for familiealbumet: - Jeg var akkurat ferdig på fjernsynsregilinja på Lillehammer i 1997 og ble nysgjerrig på hva det var med Christina. Jeg fikk være med på undersøkelser, utredninger og tester, men ingen av ekspertene kunne med tydelighet si hva det var med henne. Årene gikk og alt virket uvisst, og da synes jeg også det var vanskelig å bare skulle avslutte filmingen, forteller regissør Pål Winsents. For Christinas foreldre, May-Liss og Gisle, forsvant etterhvert troen på at noen kunne finne en diagnose på Christina. Deres ønske var å kunne gi Christina god og riktig hjelp i håp om at oppveksten hennes dermed ville normalisere seg på sikt. Uvissheten uten en diagnose tæret imidlertid på foreldrenes krefter. Overfor det offentlige ble det en kamp å få hjelp. Uten diagnose måtte foreldrene insistere på at de trengte hjelp, og de måtte selv finne ut av rettigheter og muligheter for barnet sitt. - Det er ikke barnet, men systemet som sliter oss ut, påpeker May-Liss. Hun og Gisle ble skilt da Christina var fem år. - Når du er på kanten av stupet, da først gjør kommunen noe, fortsetter Gisle. For Christina ble en splittet familie nok en utfordring å hanskes med.
For hver dag som går, nærmer Christina seg skolestart. I kommunen hennes finnes det ingen valgmulighet, og det betyr at hun skal integreres på den lokale skolen. Foreldrene frykter at Christina vil bli isolert, uten evne til å hevde seg verken faglig eller sosialt. De ønsker isteden at hun skal få bryne seg på likesinnede i en spesialenhet, men HVPU-reformens krav om at alle skal integreres på fellesskolen har satt en effektiv stopper for dette. Nok en kamp står for tur: - På dette punktet får imidlertid ikke Christinas mor støtte av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), som skulle være Christinas interesseorganisasjon. Christina er med andre ord et offer for en overoptimistisk inkluderingsideologi … Vi må tørre å sette barnet i sentrum, ikke ideologien. Tiden er overmoden. (Kronikk i Aftenposten av Kjell Skogen, Professor i spesialpedagogikk, UiO) DEBATTEN FORTSETTER Det at filmen nå skal vises på NRK1 gjør at mange flere får mulighet til å ta del i den debatten som har vært knyttet til ’Jenta fra Oz’-prosjektet det siste halve året. Kampen for de mange berørte familiene er ikke over, den har så vidt begynt. Gjennom å vise frem Christinas eksempel er det et håp at filmen kan bidra til å bedre hverdagen for flere. Og for familien selv blir dette selve ilddåpen: – Selv om det er tøft å se seg så naken, og til tider utleverende i filmen, så håper jeg folk ser at det må settes fokus på å lette hverdagen for foreldre til psykisk utviklingshemmede. Det vi hadde trengt er en veileder som kunne hjulpet oss gjennom aksepteringsfasen, søkeprosessene, mulighetene og all møtevirksomheten. Det er nemlig en fulltidsjobb utenom den vi allerede har, avslutter far til Christina.
Eirik Kaasa Eliassen, Produsent tlf. 90 03 69 49 / E-mail: eirik@kaasafilm.no
Denne pressemeldingen som Word-fil
|
|