|
Den norske enhetskolen
Med HVPU-reformens inntog på begynnelsen av 1990-tallet ble de siste
statlige spesialskolene lagt ned. Det politiske målet var full
integrering av elever med utviklingshemninger og lærevansker i den
lokale skolen - enhetsskolen. Til tross for at alle har krav på
tilrettelagt opplæring på sin lokale skole eksisterer fortsatt mange av
spesialskolene, men nå i kommunal regi. Og nye spesialenheter er på
trappene flere steder. Hva har skjedd med det politiske målet?
Etter å ha
sett ”Jenta fra Oz” begynte Aftenpostens journalist Reidun Samuelsen å
nøste i maktens enhetstankegang: ”Gjennom historien til ti år gamle
Christina Winsents fra Os, har Aftenposten satt søkelys på integrering
av elever med utviklingshemninger i nærmiljøskolen...- Integreringen
fungerte greit i begynnelsen, da det var mer sang og lek og mindre
læring. Etterhvert er Christina blitt mer og mer isolert, forståelig
nok. En kan ikke kreve av jevnaldrende at de skal gå inn og være
lekekamerater. Derfor føler vi at hun burde vært sammen med likesinnede.
Først da kommer Christinas mange gode egenskaper frem, sier far Gisle
Winsents. Han frykter det er gått prestisje i
integreringsmodellen. - Klart at tanken om integrering er god, men når
den ikke fungerer i praksis så blir de minste taperne til slutt”. (Aftenposten
26/03-06)
Regjeringspartiene
”- Jeg tror ikke vi skal presse alle gjennom den ordinære skolen.
Skolesystemet må være åpent for at vi kan ha noen spesialskoler, sier
Rune Skjælaaen fra Senterpartiet. Han er stortingsrepresentant fra
Hordaland, og kjenner godt til Christinas tilfelle. - Christina er
et menneske som ville hatt det langt bedre med et annet opplegg. Vi må
åpne for at en kan gi de elevene som ikke fungerer i enhetsskolen et
alternativt tilbud. Pendelen har gått fra den ene ytterkanten til den
andre, nå er det kanskje på tide at den svinger litt tilbake igjen, sier
Skjælaaen.
Rolf Reikvam fra SV vil
holde fast på integreringstanken: - Jeg er ikke åpen for å
diskutere det å gå tilbake til spesialskolene. Uavhengig av elevens
funksjonsdyktighet, kommer vi alltid til å forsvare integreringen, sier
Reikvam, som sitter i Stortingets utdanningskomité. - Selv om eleven
ikke fungerer sosialt i skolen? - Christina, og alle andre barn
med utviklingshemninger, er en del av vårt samfunn. Det er ingen gode
grunner til at de ikke skal inkluderes, sier Reikvam.
Arbeiderpartiets
Anniken Huitfeldt mener foreldrenes ønsker for barna må veie tungt. -
Foreldrene kjenner barna aller best, og vet hvor de fungerer optimalt.
Vi ønsker oss ikke tilbake til egne spesialskoler, men det bør være
tilbud om spesialgrupper for elever med utviklingshemninger, sier hun.
Huitfeldt er nestleder i Stortingets utdanningskomité”. (Aftenposten
27/3-06)
Utdanningsforbundet
”Utdanningsforbundets
leder Helga Hjetland har sett flere barn som Christina.
-
Vi ser altfor mange barn som ikke har glede av integrering i
nærmiljøskolen, sier Hjetland.
Utdanningsforbundets
leder minner om at elever har krav på tilrettelagt undervisning. Hvis
ikke dette fungerer i den vanlige skolen, har de rett til et annet
tilbud. - Det er umulig å generalisere. Noen har stor glede av å
bli integrert i den vanlige skolen, mens andre hadde hatt det bedre et
annet sted. Kommunene må være med på å finne gode løsninger for disse
elevene, løsninger som tar utgangpunkt i deres funksjonsnivå, ikke i
kommuneøkonomien, sier Hjetland.
I store kommuner er det
oftere spesialtilbud til elever med utviklingshemninger utenfor den
vanlige skolen. I mindre kommuner kreves andre løsninger. - Jeg
har sett mindre kommuner gå sammen om å lage et tilbud til elever med
spesielle behov. Da hører hver elev hjemme på sin lokale skole, men et
par ganger i uken møter de likesinnede til undervisning et annet sted.
Elevene gleder seg over et slikt tilbud, sier Hjetland.
Hun mener dette er
spesielt viktig for store barn og ungdom. - Jo eldre de blir, jo
vanskeligere blir det å tro på at en kan klare å integrere
utviklingshemmede elever på en god måte i den lokale skolen, sier
Hjetland. (Aftenposten
27/3-06)
Norsk Forbund for
Utviklingshemmede
”Forbundet er uenig med Christinas foreldre i at hun hadde hatt det
bedre med et spesialtilbud utenfor den vanlige skolen.
- Vi mener alle barn kan få tilpasset opplæring på nærskolen. Problemet
ved noen skoler er at de forsøker å få eleven til å passe inn på skolen,
i stedet for å sørge for at skolen tilpasser seg eleven. Opplæringsloven
gir alle elever rett til tilrettelagt opplæring, sier Helene Holand,
forbundsleder i NFU.
- Det er viktig med gode rollemodeller for barn med spesielle behov, det
får de gjennom samspillet med jevnaldrende klassekamerater.
Språktreningen blir også langt bedre i en vanlig klasse, i forhold til i
grupper hvor flere sliter med språket, sier Holand”.
(Aftenposten
28/3-06)
Forskning
”Forskere ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) har
laget rapporten "En skole for alle". Hovedkonklusjonene er at
spesialelever som går i den vanlige skolen har mer med andre
jevnaldrende å gjøre enn de som går på spesialskole. Likevel er de
ensomme, og på skolen faller de ofte utenfor det sosiale fellesskapet.
Bare én av fire
spesialelever er sammen med jevnaldrende i friminuttene og på SFO. De
blir i større grad enn andre elever ertet og mobbet.
- Utviklingshemmede barn som går i vanlig klasse på en vanlig skole blir
oftere invitert i bursdager til jevnaldrende og de er med på flere
fritidsaktiviteter enn barn som går i spesialgruppe. Vi kjenner
kvantiteten, men ikke kvaliteten på den tiden de tilbringer med andre
jevnaldrende, sier førsteamanuensis Borgunn Ytterhus ved NTNU.
Bare to av ti føler seg inkludert, viser en fersk undersøkelse fra NTNU.
Forskningsrapporten viser at det er enklere for spesialelevene å være
integrert i det sosiale fellesskapet i småskolen, første til og med
tredje klasse, enn når elevene blir eldre”. (Aftenposten
26/03-06)
Kunnskapsministeren
”- Norge er ett av tre
land innenfor OECD-området som ikke har noen oversikt over hvordan
elever med utviklingshemninger har det på skolen, og hvilket tilbud de
får, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Nå ber han
Utdanningsdirektoratet om å kartlegge situasjonen.
- Jeg er bekymret for
disse elevene. De har krav på et godt tilrettelagt tilbud, både hva
gjelder faglig opplæring og sosial utvikling. Historien om Christina, og
andre henvendelser jeg har fått, kan tyde på at det tidvis er eleven som
må tilpasse seg
systemet, ikke omvendt,
sier Djupedal.
- Hvilke løsninger
ønsker du?
- Det var riktig å legge ned spesialskolene, men jeg er åpen for
forskjellige løsninger, først og fremst innenfor nærmiljøskolen. Nå skal
vi først høre hvordan foreldrene og barna opplever tilbudet de får, før
jeg går ut med videre føringer i saken. Jeg har bedt direktoratet om å
gå i gang umiddelbart, sier han”. (Aftenposten
28/3-06)
|