Jenta fra Oz
Tilbake
 

 

 

 

 

 

 

 

Den norske enhetskolen

Med HVPU-reformens inntog på begynnelsen av 1990-tallet ble de siste statlige spesialskolene lagt ned. Det politiske målet var full integrering av elever med utviklingshemninger og lærevansker i den lokale skolen - enhetsskolen. Til tross for at alle har krav på tilrettelagt opplæring på sin lokale skole eksisterer fortsatt mange av spesialskolene, men nå i kommunal regi. Og nye spesialenheter er på trappene flere steder. Hva har skjedd med det politiske målet?

Etter å ha sett ”Jenta fra Oz” begynte Aftenpostens journalist Reidun Samuelsen å nøste i maktens enhetstankegang: ”Gjennom historien til ti år gamle Christina Winsents fra Os, har Aftenposten satt søkelys på integrering av elever med utviklingshemninger i nærmiljøskolen...- Integreringen fungerte greit i begynnelsen, da det var mer sang og lek og mindre læring. Etterhvert er Christina blitt mer og mer isolert, forståelig nok. En kan ikke kreve av jevnaldrende at de skal gå inn og være lekekamerater. Derfor føler vi at hun burde vært sammen med likesinnede. Først da kommer Christinas mange gode egenskaper frem, sier far Gisle Winsents.  Han frykter det er gått prestisje i integreringsmodellen. - Klart at tanken om integrering er god, men når den ikke fungerer i praksis så blir de minste taperne til slutt”. (Aftenposten 26/03-06)

 Regjeringspartiene
 
”- Jeg tror ikke vi skal presse alle gjennom den ordinære skolen. Skolesystemet må være åpent for at vi kan ha noen spesialskoler, sier Rune Skjælaaen fra Senterpartiet. Han er stortingsrepresentant fra Hordaland, og kjenner godt til Christinas tilfelle.  - Christina er et menneske som ville hatt det langt bedre med et annet opplegg. Vi må åpne for at en kan gi de elevene som ikke fungerer i enhetsskolen et alternativt tilbud. Pendelen har gått fra den ene ytterkanten til den andre, nå er det kanskje på tide at den svinger litt tilbake igjen, sier Skjælaaen.

Rolf Reikvam fra SV vil holde fast på integreringstanken:  - Jeg er ikke åpen for å diskutere det å gå tilbake til spesialskolene. Uavhengig av elevens funksjonsdyktighet, kommer vi alltid til å forsvare integreringen, sier Reikvam, som sitter i Stortingets utdanningskomité. - Selv om eleven ikke fungerer sosialt i skolen?  - Christina, og alle andre barn med utviklingshemninger, er en del av vårt samfunn. Det er ingen gode grunner til at de ikke skal inkluderes, sier Reikvam.

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt mener foreldrenes ønsker for barna må veie tungt. - Foreldrene kjenner barna aller best, og vet hvor de fungerer optimalt. Vi ønsker oss ikke tilbake til egne spesialskoler, men det bør være tilbud om spesialgrupper for elever med utviklingshemninger, sier hun. Huitfeldt er nestleder i Stortingets utdanningskomité”. (Aftenposten 27/3-06)

Utdanningsforbundet

”Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland har sett flere barn som Christina. - Vi ser altfor mange barn som ikke har glede av integrering i nærmiljøskolen, sier Hjetland.

Utdanningsforbundets leder minner om at elever har krav på tilrettelagt undervisning. Hvis ikke dette fungerer i den vanlige skolen, har de rett til et annet tilbud.  - Det er umulig å generalisere. Noen har stor glede av å bli integrert i den vanlige skolen, mens andre hadde hatt det bedre et annet sted. Kommunene må være med på å finne gode løsninger for disse elevene, løsninger som tar utgangpunkt i deres funksjonsnivå, ikke i kommuneøkonomien, sier Hjetland.

I store kommuner er det oftere spesialtilbud til elever med utviklingshemninger utenfor den vanlige skolen. I mindre kommuner kreves andre løsninger.  - Jeg har sett mindre kommuner gå sammen om å lage et tilbud til elever med spesielle behov. Da hører hver elev hjemme på sin lokale skole, men et par ganger i uken møter de likesinnede til undervisning et annet sted. Elevene gleder seg over et slikt tilbud, sier Hjetland.

Hun mener dette er spesielt viktig for store barn og ungdom.  - Jo eldre de blir, jo vanskeligere blir det å tro på at en kan klare å integrere utviklingshemmede elever på en god måte i den lokale skolen, sier Hjetland. (Aftenposten 27/3-06)

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

”Forbundet er uenig med Christinas foreldre i at hun hadde hatt det bedre med et spesialtilbud utenfor den vanlige skolen.
- Vi mener alle barn kan få tilpasset opplæring på nærskolen. Problemet ved noen skoler er at de forsøker å få eleven til å passe inn på skolen, i stedet for å sørge for at skolen tilpasser seg eleven. Opplæringsloven gir alle elever rett til tilrettelagt opplæring, sier Helene Holand, forbundsleder i NFU.


- Det er viktig med gode rollemodeller for barn med spesielle behov, det får de gjennom samspillet med jevnaldrende klassekamerater. Språktreningen blir også langt bedre i en vanlig klasse, i forhold til i grupper hvor flere sliter med språket, sier Holand”.
(
Aftenposten 28/3-06)

Forskning

”Forskere ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) har laget rapporten "En skole for alle". Hovedkonklusjonene er at spesialelever som går i den vanlige skolen har mer med andre jevnaldrende å gjøre enn de som går på spesialskole. Likevel er de ensomme, og på skolen faller de ofte utenfor det sosiale fellesskapet.
Bare én av fire spesialelever er sammen med jevnaldrende i friminuttene og på SFO. De blir i større grad enn andre elever ertet og mobbet.

 
- Utviklingshemmede barn som går i vanlig klasse på en vanlig skole blir oftere invitert i bursdager til jevnaldrende og de er med på flere fritidsaktiviteter enn barn som går i spesialgruppe. Vi kjenner kvantiteten, men ikke kvaliteten på den tiden de tilbringer med andre jevnaldrende, sier førsteamanuensis Borgunn Ytterhus ved NTNU.

Bare to av ti føler seg inkludert, viser en fersk undersøkelse fra NTNU. Forskningsrapporten viser at det er enklere for spesialelevene å være integrert i det sosiale fellesskapet i småskolen, første til og med tredje klasse, enn når elevene blir eldre”. (Aftenposten 26/03-06)

Kunnskapsministeren

”- Norge er ett av tre land innenfor OECD-området som ikke har noen oversikt over hvordan elever med utviklingshemninger har det på skolen, og hvilket tilbud de får, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Nå ber han Utdanningsdirektoratet om å kartlegge situasjonen.

- Jeg er bekymret for disse elevene. De har krav på et godt tilrettelagt tilbud, både hva gjelder faglig opplæring og sosial utvikling. Historien om Christina, og andre henvendelser jeg har fått, kan tyde på at det tidvis er eleven som må tilpasse seg systemet, ikke omvendt, sier Djupedal.

- Hvilke løsninger ønsker du?
- Det var riktig å legge ned spesialskolene, men jeg er åpen for forskjellige løsninger, først og fremst innenfor nærmiljøskolen. Nå skal vi først høre hvordan foreldrene og barna opplever tilbudet de får, før jeg går ut med videre føringer i saken. Jeg har bedt direktoratet om å gå i gang umiddelbart, sier han”. (Aftenposten 28/3-06)